Kidnappet

KIDNAPPET

Du rettet deg litt opp i ryggen i det du rundet svingen og gikk inn i veien. Veien som var oppkalt etter din bestefar, vitnet om en by som var takknemlig for hva han hadde utrettet for byen. Dekksgutten som hadde spart og spart og til slutt kjøpt seg en liten andel i et kommersielt handelsskip i 1915. Derfra hadde han langsomt bygd seg opp med flere investeringer i ulike skip. Men det var mot slutten av 20-tallet det virkelig skulle ta skikkelig av. Han pantsatte alt han eide. Tok opp store lån og kjøpte opp det han hadde råd til av skip, som kunne konverteres til hvalfangst. Med nese for god timing og rekordstore fangster, skulle hvalfangstflåten hans vokse raskt. Og det tok ikke lang stund før han eide både kokeri og et større antall hvalbåter. Med enda flere skip under bygging på byens verft og et stort antall arbeidsfolk i sving, enten direkte eller indirekte i hans rederivirksomhet, var det gode tider. Man merket ikke stort til at resten av landet gikk inn i en av sine mest deprimerende perioder i historien. Børskrakket i 1929 og «de harde trettiåra» ga mange kjøpsmuligheter og etterhvert som hvalfangsten avtok, hadde han gjort nye omfattende lønnsomme investeringer.

Bestefaren din bygde opp en stor formue, som i årene etter han bare økte og økte. Og de siste årene hadde vært helt fantastiske. Med et svært dyktig forvalterteam hadde formuen vokst seg større en noen gang. Du levde et skjermet liv og sjeldent opptrådde du i det offentlige rom. Dog var vennene dine viktige for deg, så det hendte ofte at du gikk ut for å treffe dem over en middag eller kanskje en kinofilm.

Denne kvelden hadde vært veldig hyggelig. Dere hadde først spist en bedre middag på en av restaurantene på brygga, for så og gått på konsert som varte ut i de små timer. Du kjente etterhvert at du begynte å bli fornøyd og bestemte deg for å ta farvel med vennene dine, for så å spasere hjem. Du bodde uansett ikke så langt unna.

Nå hadde du gått et lite stykke. Men noe var feil. Du kjenner på deg at noen følger etter deg. Du snur deg, men ser ingen. Kunne du ha tatt feil?

En uro sprer seg i kroppen din. Følelsen av å bli iakttatt. Du øker farten, men gatelampene kaster bare lange, ensomme skygger. Du lytter, men hører ingen fottrinn. Kanskje bare innbilning? Du puster ut, rister på hodet og fortsetter.

Så smeller det.

En skygge stormer ut fra buskene. Før du rekker å reagere, treffer et voldsomt støt ryggen din. En brennende smerte skyter gjennom nervene dine idet elektrosjokket paralyserer musklene. Beina svikter, kroppen rykker ukontrollert før du kollapser mot asfalten. En tung skikkelse kaster seg over deg, presser deg brutalt ned.

– Hva vil dere?

Klarer du å spørre mens du higer etter oksygen. Alt har begynt å snurre nå. Du kjemper hardt for å ikke besvime.

– Hva faen tror du? Du skal gjøre oss rike! Rike som bare faen!

Glefser den ene overfallsmannen til deg i mens han smeller igjen bagasjelokket. Det blir mørk og du kjenner bilen bevege seg.

I det du mister bevisstheten tenker på oppslaget i avisen for ikke lenge siden. Skattelistene hadde nettopp blitt offentliggjort og Norges største avis portretterte deg som en av Norges mest formuende personer. Det gjorde deg svært irritert. Du som aldri avga kommentarer eller var en offentlig person på noen måte, måtte nå altså finne deg i at du var portrettert over flere siden på denne måten. Det hadde gjort deg svært ukomfortabelt. Og nå lå du der altså, kidnappet av noen gærninger som åpenbart ville presse deg for penger.

*

– Hallo, hallo du må våkne, de er gale! De kommer snart tilbake!

Svimeslått i fosterstilling på gulvet hører du stemmer i det fjerne. Du har ikke peiling på hvor du er. Noen klapper til deg på kinnet. Du vrir deg unna i smerte. Det banker i hodet og gjennom de nesten sammen-limte øynene skimter du personer som står over deg. Redd krøller du deg enda mer sammen.

– Ikke vær redd, vi er kidnappet vi også! Men vi tror vi har funnet en vei ut, så vi må kjappe oss! Kidnapperne er tilbake om 60 minutter!